Ord til ettertanke 1.søndag etter påske


På heimesida deler vi nokre ord til oppbygging, refleksjon, trøyst og håp. Her er ord til 1.søndag etter Påske.

Tekst: Joh 21,15-19

«Jesus og Peter»

Å bli tilgitt er samstundes å få ei oppgåve: Å bli tatt i bruk, å bli tatt inn i arbeidsfellesskapet igjen. Å bli vist tillit på tross av det som er gått feil før.

Den anglikanske teologen Tom Wright fortel om eit middagsselskap der ein av dei unge mennene insisterte på å få vere med å rydde og vaske opp på kjøkkenet etterpå. Han var oppglødd etter selskapet og fortsatte å snakke ivrig om det som hadde blitt diskutert. Fråverande tek han tak i den vakre  krystallmuggen som har vore i familien i generasjonar og byrjar tørke. I farta snur han seg og støyter saman med ein av dei andre på kjøkkenet. Muggen glir ut av handa hans og går i tusen knas mot golvet. Mannen er fortvila, og før han går heim lovar han å kjøpe ein ny mugge. Godt meint, men inga erstatning for arvestykket.

Vert og vertinne grunnar på kva tilgjeving inneber i denne situsjonen.

To veker seinare heldt dei eit nytt middagsselskap der dei inviterte den unge mannen. Etter måltidet blir han bedt om å vere med å rydde og vaske opp.

Peter får full oppreisning. For kvar av dei tre gongene han hadde fornekta Jesus, får han sjansen til å vedkjenne seg sin kjærleik til Meisteren. Og Jesus kvitterar, ikkje berre med ein klapp på skuldra: «Ja, men då seier vi det er greit, då», men ved å gi han tilbake aposteloppdraget.

Guds nåde er eit kall. Det er å vere innrullert i Guds teneste, å bli gitt ei unik og personleg oppgåve, eit nytt namn og ei ny verdigheit i Guds auge.

Eg hugsar då eg var ti år gammal og far min spurte om eg hadde lyst til å begynne å spele cello. Eg vart jublande glad. Ikkje eigentleg fordi det var noko spesielt med det å spele cello, men fordi far min hadde tenkt på meg og tenkt på noko eg kunne gjere.

Å hvilken lykke å deg tilhøre!

Takk, takk at også jeg fikk være med!

Din gode gjerning du selv fullføre,

til jeg står fri og frelst i evighet.

 

                                             (Lars Oftedal, fritt etter Fredrik Engelke N13 nr.375)

 

Kari Kvangarsnes Miller

Du kan lese siste andakt her.

Tilbake