Kvar dag deler vi nokre ord til oppbygging, refleksjon, trøyst og håp. Her er dagens ord.
I dag er det påskens vente-dag. Midt i de innholdsmettede høytidsdagene kommer dagen i dag som et hvileskjær. Vi kan få kjenne på hvilen. Vi kan ikke påvirke timene den tar, bare være der i den. Vi gir barna påskeegg, noe godt mens de venter.
Vi vet at vi skal feire i morgen!
Vennene til Jesus visste ikke det. Følelsene deres var kanskje mest redsel, uro kanskje også sjokk og panikk. Det de aldri hadde sett for seg skulle skje, hadde skjedd. De visste ikke hva dagen i dag eller morgendagen ville bringe, og de ante ikke hvordan framtiden deres så ut.
Lite visste vi at påsken 2020 skulle bli den hvor vi sitter med noen av de samme følelsene som disiplene hadde; uro, redsel og uvisshet om tiden som ligger foran.
Noen av kvinnene som kjente Jesus klarte å finne et fokus denne vanskelige dagen. De visste hva de skulle ta seg til med en gang dagen var over. De ventet. De lengtet etter den nye dagen. Da hadde de en oppgave. En vanlig oppgave som skulle gjennomføres.
Vi kan kjenne oss igjen i kvinnenes lengsel. En lengsel etter «det vanlige», etter hverdager.
Men i dag er det vente-dagen. Det er ingenting vi kan gjøre som kan forandre på det. Vi kan benytte oss av Guds tilbud om å hvile, hvile i Guds fred. Vi kan fylle dagen som vi ønsker.
For vi vet hvilken dag vi skal feire i morgen.
Vi vet at vi venter på noe godt!
Du kan lese gårdsdagens andakt her.